KAPITTEL 2 Ledelse på norsk: motstridende tradisjoner og idealer Haldor Byrkjeflot Historien om Norge de siste 200 år har vært en fortelling om en storstilt mobili- sering i folkets tjeneste; industrialisering, demokratisering og velferdsutvikling (Rokkan 1987, Sejersted og Stråth 2005). Alt tidlig på 1900-tallet ble de første avta- ler mellom arbeidsgivere og arbeidere inngått. En amerikansk samfunnsforsker som undersøkte demokratiet i Norge på 1960-tallet, fant da at Norge var et gjen- nomorganisert samfunn med medlems- og ekspertisebaserte organisasjoner som fungerte som «hierarchical and constitutionally detailed democracies» (Eckstein 1966:143), på norsk «konstitusjonell ledelse». I den tidlige etterkrigstiden var det en høy grad av tillit til lederne i de politiske partiene, staten og de store organi- sasjonene, og lederskapet var stabilt. Etter andre verdenskrig var det egentlig ikke så veldig mye etterspørsel etter ledelse, da det ble forutsatt at «folket» og/ eller ekspertene skulle ta avgjørelsene, mens forvaltningen og organisasjonene skulle iverksette vedtak og nødvendige tiltak. Det trengtes bare et lite sjikt av toppledere og et stort sjikt av medlemmer, byråkrater og administratorer for å løse oppgavene. Etter 1970 har imidlertid denne hierarkiske, medlemsskapsorienterte og av- talebaserte samfunnsmodellen blitt utfordret. Det er større etterspørsel etter le- delse, og ledere skiftes ut oftere og raskere. Noe av dette handler nok om et ideo- logisk skifte drevet fram av globalisering, nye produksjonsformer, teknologier og medier. Den opprinnelige samfunnskritiske, men etter hvert også individua- listiske 1960-tallsgenerasjonen ble drivkraft for en ny type rastløs, anti-byråkra- tisk, kritikk av det bestående (Boltanski og Chiapello 2005). Først var det opp- gjøret med autoritetene, men deretter handlet det om å «finne seg selv», gjerne i form av selvledelse, kunnskapsledelse, prosjektledelse, transformasjonsledelse, og så videre. UiO/H23/OLA4001 Dette materialet er vernet etter åndsverkloven og er helt eller delvis fremstilt etter avtale med Kopinor. Materialet kan benyttes av studenten som deltar i det aktuelle emnet, for egne studier, i ethvert format og på enhver plattform. Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er annen eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).