Hovedresultater fra befolkningsframskrivingen 2005-2060 Økonomiske analyser 6/2005 30 Helge Brunborg er seniorforsker ved Seksjon for demografi og levekårsforskning i Statistisk sentralbyrå (hbr@ssb.no) Inger Texmon er seniorrådgiver ved Seksjon for demografi og levekårsforskning i Statistisk sentralbyrå (iet@ssb.no) Hovedresultater fra befolkningsframskrivingen 2005-2060 Helge Brunborg og Inger Texmon Den nye befolkningsframskrivingen viser at folketallet vil fortsette å vokse fram til 2060, bortsett fra hvis innvandringen blir svært lav. Aldringen blir særlig rask etter 2010, og bosettingen blir stadig mer sentrali- sert. En ny metode for framskriving av dødeligheten gir omtrent samme tall for levealderen som i 2002- framskrivingen, men fører til litt forskjellig aldersfordeling for befolkningen, bl.a. litt færre i de aller eldste gruppene, over 80-90 år. 1. Innledning Det er femtende gang siden 1969 at SSB publiserer befolkningsframskrivinger. Det nye denne gangen er: • Framskrivingshorisonten er utvidet fra 2050 til 2060 for landet som helhet og fra 2020 til 2025 for kommuner. For fylker er horisonten av praktiske grunner forkortet, fra 2030 til 2025. Fram- skrivingshorisonten ble siste endret i 1989, fra 2025 til 2050. • De aldersgrupper som framskrives er endret fra 0, 1, ..., 99+, til 1, 2,...,119, som samsvarer med de aldersgrupper SSB publiserer tall for. En viktig grunn til denne utvidelsen er det økende antall svært gamle personer og de omsorgs- og helse- tjenestebehov dette medfører. • For første gang er antall personer over 100 år framskrevet separat - resultatene viser en sterk vekst. Det var 50 personer over 100 år i 1950, ca 500 i 2005, og i 2050 venter vi at mellom 1700 og 8600 personer vil være så gamle. • Tallet på de svært gamle, personer 95 år og over, vil også øke sterkt, fra 5500 i 2005 til mellom 16 000 og 40 000 i 2050, men litt svakere enn i 2002-framskrivingen pga. nye dødelighetsforutset- ninger. • Det er gjort nye forutsetninger om alle hovedkom- ponenter som påvirker befolkningstallet. Størst endring er det for nettoinnvandringen. • Nettoinnvandringen bygger på nettoinnvandringen fra ulike grupper av land i framskrivingen av inn- vandrerbefolkningen, som dokumenteres separat. På grunn av usikkerheten regnes det med tre alterna- tive utviklingsbaner for henholdsvis fruktbarhet, dø- delighet, nettoinnvandring og innenlands mobilitet, hvorav alle betraktes som mulige. I tillegg har vi for tre av komponentene et «nullalternativ», dvs. med ingen økning i levealderen, nettoinnvandring lik null og ingen innenlands flytting. De sistnevnte har alle en viss teoretisk interesse, men de betraktes ikke som realistiske. Om alle mulige kombinasjoner av disse gitte forutsetningene ble brukt, ville dette gi opphav til nesten to hundre alternativer. Imidlertid er det bare et mindre utvalg av disse som beregnes og publiseres. Artiklene av Brunborg og Texmon (2005) og av Brun- borg, Sørlie og Texmon (2005) gjør nærmere rede for forutsetningene. Detaljerte tall for befolkningen etter kjønn og ett-årig aldersgruppe og hvert framskrivingsår kan finnes for hver kommune og for hvert av en rekke framskrivings- alternativer i SSBs statistikkbank, http:// statbank.ssb.no/statistikkbanken/. Hvert framskrivingsalternativ er beskrevet med fire bokstaver, i følgende rekkefølge: fruktbarhet, leveal- der, innenlandsk flyttenivå og nettoinnvandring. For eksempel betyr MMMM Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels innenlands flyttenivå og Middels nettoinnvandring, det vil si det midtre hovedalternati- vet, kalt Middels nasjonal vekst. Lav nasjonal vekst (LLML) bygger på lav fruktbarhet, lav levealder og lav innvandring, mens Høy nasjonal vekst (HHMH) gjør det tilsvarende for høy fruktbarhet, høy levealder og høy innvandring. Det er imidlertid lite sannsynlig at alle de demografiske komponentene samtidig og over en lengre tidsperiode skal anta såpass ekstreme verdi- er som i lav- og høyalternativene. Vi anser derfor mel- lomalternativet MMMM for det mest realistiske, men brought to you by CORE View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk provided by Statistics Norway's Open Research Repository