[67] PRISMET REFLEKSJON Prismet – IKO-Forlaget 2021 Tilgjengelig på https://journals.uio.no/index.php/prismet Publisert under CC BY-NC 4.0. Årgang 72, hefte 1 s. 67–76 ISSN: 0032-8847, ISSN online:2535-311x Den Ene og den Andre Betraktninger om forskningsbaserte stillbilder av kjønnsforskjeller og andre forskjeller i skolen Av Birgit Nordtug, Benedikte Thaulow og Gunn Engelsrud I artikkelen setter forfatterne et kritisk søkelys på forskning og politikk der gutter og jenter blir forstått på gruppenivå. Særlig kommer gruppetenkning fram i evidensbasert forskning om kjønnsforskjeller i skolen. Ved å bruke biologiske forskjeller som forklaring, hevdes det at gutter får dårligere karakterer enn jenter, mens jenter opplever mer stress og press enn gutter. Når politikk og praksis forankres i denne typen forskning, kan det bidra til at gutter og jenter fikseres i et statisk enten-eller-forhold. Både variasjoner innad i gruppene og individuelle erfaringer risikerer herved å bli usynlige og ugyldige. Det gjelder også andre forskningsbaserte stillbilder som kun åpner for å ta posisjonen som enten den Ene eller den Andre. Forfatterne eksemplifiserer det med analyser av klasseforskjeller og lærer-elev-forhol- det. Med utgangspunkt i Dag Østerbergs klassiske essay Forståelsesformer undersøker forfatterne hva slags forståelser en slik statisk gruppetenkning er basert på. Det tas til orde for å anse gutter og jenter og andre grupper som både forskjellige og like, som personer som deltar sammen i skolen og som lærer av hverandre. BIRGIT NORDTUG, førsteamanuensis i psykologi ved Høgskolen i Innlandet, e-post: birgit.nordtug@inn.no BENEDIKTE THAULOW, lektor i spesialpedagogikk ved Ringerike Steinerskole, e-post: benedikte.thaulow@gmail.com GUNN ENGELSRUD, professor i idrettsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, e-post: Gunn.Helene.Engelsrud@hvl.no «Jenter har fått bedre karakterer enn gutter i minst et halvt århundre», skriver sosiologen og kjønnsforskeren Kristoffer Chelsom Vogt (2019: 178). Det er imidlertid først i de senere årene at denne forskjellen har fått mye oppmerk- somhet, og på en slik måte at det har blitt en svartmaling av gutter, påpeker han. Pedagogikkprofessorene Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen (2019) istemmer. De hevder at guttene blir satt i skolens skammekrok når deres dårligere karakterer ensidig forklares ut fra biologiske forhold. Mediene har vært flittige formidlere av slike forklaringer i de to siste tiårene. Et oppslag i VG kan tjene som et eksempel. Det slår fast at «guttehjernen henger etter» 1 med utgangspunkt i en forståelse av hjernen som utelukkende biologisk konstituert. 2 1 hps://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/l1gj5A/guer-boer-begynne-e-aar-senere-paa-skolen 2 Hjerneforskningen går imidlertid i flere retninger. I boka e Gendered Brain argumenterer nevropsykologen Gina Rippon (2019) for at forskjeller mellom jenter og guer som kommer til syne i skanningen av deres hjer- ner, må sees i lys av at de har bli sosialisert inn i ulike kjønnsrollemønstre, smakspreferanser, handlingsrom