Av Erik S. Reinert Mens de fleste vitenskaper gjennomgår revolusjo- ner der ett verdenssyn blir erstattet av et annet – som for eksempel fra at jorden er flat til at jorden er rund – har økonomifaget det særtrekk at disse to ulike verdenssynene eksisterer parallelt over svært lang tid. Skiftende moteretninger bestemmer hvilke variabler det er «moderne» å studere; handels- og finansvariabler på den ene side eller produksjonsli- vet og realøkonomien på den annen side. I denne artikkelen hevder jeg at synet på hvor- vidt «nye økonomier» og radikale teknologiske endinger har betydning – eller sågar om de over- hodet eksisterer – er helt avhengig av hvilke øyne som ser, det vil si hvilken av de to teoretiske bril- lene man velger å ta på seg. Jeg mener altså at det finnes to fundamentalt forskjellige økonomiske teorier, ulike måter å se verden på, og at synet både på teknologisk endring og det grunnleggende syn på økonomisk politikk er helt avhengig av hvilken type økonomisk teori men velger som utgangs- punkt. Jeg skal i denne artikkelen forsøke å forklare at både når det gjelder synet på om teknologisk endring produserer «nye økonomier» og hvorledes Norge bør investere oljepengene, gir disse to ulike økonomiske tilnærminger helt ulike svar. Jeg vil også hevde at Norge – i motsetning til de fleste andre industrialiserte land – er i den uheldige situ- asjon at bare én av disse to skolene er representert i det akademiske liv og i statsadministrasjonen. 1. Hva er kjernen i mennesket? Abraham Lincoln mot Adam Smith Forskjellene på de to typene økonomisk teori er svært dyptliggende. Ulikhetene grunner i to for- skjellige syn på menneskets natur; på hva som er det mest grunnleggende ved menneskelig aktivitet. De to typene økonomisk teori baserer seg på funda- mentalt ulike syn på hva som er menneskets øko- nomiske essens. Jeg lar her Adam Smith og Abra- ham Lincoln representere de to forskjellige menneskesynene som skaper to ulike økonomiske teorier: Den byttefokuserte teorien: «Arbeidsdelingen oppstår på grunn av en mennes- kelig legning til å tuske, bytte og handle en ting for en annen. Denne legningen er noe alle mennesker har felles, og finnes ikke hos noe annet dyr……Ingen har noen gang sett en hund bevisst og overlagt bytte et kjøttben mot et annet.» Adam Smith, Wealth of Nations. Den produksjons- og innovasjonsfokuserte teorien: «Bevere bygger hus, men de bygger dem ikke på noen måte annerledes, eller bedre, nå enn de gjorde for 5.000 år siden... Mennesket er ikke det eneste dyr som arbeider; men han er det eneste dyr som 4 Plan 4-5/2002 Tekno-økonomiske paradigme- skifter og «nye» økonomier; finnes de? Dersom man skulle bestemme seg til å studere økonomi- fagets historie, vil man finne at gjennom flere hundre år finnes det to ulike typer økonomisk tenkning – to for- skjellige måter å se verden på – som med ujevne mellomrom kommer i konflikt med hverandre. Den ene typen teori fokuserer på bytte og på handel, den andre fokuserer på produksjon. Erik S. Reinert er økonom med utdan- nelse fra USA. Han har bl.a. arbeidet som forsker i STEP-gruppen i Oslo, hos EU-kommisjonen i Brussel og i Norsk Investorforum.