20 | Nr. 6 | 15. februar 2010 Kraftbransjen er ikke godt nok forberedt på klimaendringene. Det kan føre til flere strømbrudd og store samfunnsøkonomiske kostnader. Det er på tide at vedlikehold og utbygging av strømnettet prioriteres like høyt som kostnadseffektiv drift. Alle sektorer i det norske samfunn er avhengig av en konstant og robust forsyning av kraft. Klimaendringene bringer en ny utfordring til kraftbransjen, på toppen av flere andre. Man kan risikere at bransjen ikke klarer å håndtere endringer i klima og utfordringer på hjem- mebane samtidig, og det kan være en farlig blanding. Klimautfordringene er todelt. For det første vil end- ringene i værmønstrene kunne påvirke strømnettet vårt direkte. Det skjer fordi temperatur og vær endrer seg og blir mer ustabilt. Flere episoder med strømbrudd utløst av vær har allerede funnet sted, som stormene på sør- landskysten og strømbruddet i Steigen i 2007. Poenget er ikke om akkurat disse hendelsene er bevis på klimaend- ringer eller ikke. Poenget er at slikt vil inntreffe oftere. For det andre er behovet for endring i bransjen sterkt på grunn av økt etterspørsel etter ren energi. Dette legger et ekstra press på strømnettet vårt. Nettutviklingen henger etter behovet for ny produksjon, og uten nett kommer det heller ikke mer vind- og vannkraft. Nettet kjøres helt på marginene enkelte steder, og da skal det mindre til før små hendelser utløser strømbrudd. Bransjeutfordringene Bakteppet for at bransjen ikke er forberedt er en fam- Energi Kraftløst vedlikehold av strømnettet lende regulering av energiloven i 1991. Denne førte an til en kraftig effektivisering av sektoren, noe som var helt nødvendig. Norge var tidlig ute med å få til en vel- lykket reform av bransjen. Splittelsen av produksjon og overføring av strøm i konkurranseutsatt og monopol- virksomhet var et viktig virkemiddel for effektivisering, noe som ble basert på gode, samfunnsøkonomiske ar- gumenter. Samtidig har dette langt på vei svekket nettselskapenes insentiver for å drive vedlikehold og investere i utbygging av nett. I 2008 kom Riksrevisjonen med en rapport der den pekte på store og kritiske mangler i strømnettet. Investeringene har latt vente på seg, og deler av årsaken kan finnes i reguleringssystemet. Reguleringen av nett- selskapene har i stort grad blitt gjort ved hjelp av økono- miske insentiver. Dette er regulering etter gulrot- prinsippet, der selskapene tjener penger på å være effektive, og således forventes å være det. Problemet med dette styringsredskapet er at det i liten grad sikrer andre hensyn enn effektivitet, og der- som regulator ønsker å ivareta andre hensyn enn dette må det andre virkemidler til. Når vedlikehold og net- tinvesteringer henger langt etter slik det gjør nå, er det behov for å ta igjen det tapte. Dette er en utfordring Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er klar over, og det leter etter forskjellige måter å håndtere problemet på. Foreløpig ser det ikke ut til at de har «Løsninger» er en spalte der Mandag Morgen utfordrer fagfolk og engasjerte personer til å foreslå konkrete løsninger på aktuelle utfordringer. Tor Håkon Inderberg jobber som forsker på Fridtjof Nansens institutt, og arbeider med en doktorgrad på temaet organisa- sjonsmessig kapasitet for tilpasning til klimaendringene i norsk og svensk kraft- bransje. Kortversjonen Problem: Norsk kraftbransje blir satt på prøve på grunn av klimaendringene. Dette kommer i kombinasjon med andre utfordringer i bransjen, som at nettet er svakt og underdimensjonert og at myndighetsreguleringene ikke stimulerer tilstrekkelig til investeringer og vedli- kehold. Løsning: Nye reguleringer må innføres slik at det vil lønne seg mer for nettselskapene å investere i vedlike- hold og utvikling av strømnettet.