   .  . , . 25– ©    - G RO B. WEEN Teoretiske diskusjoner: ANTROPOLOGIEN MÅ FORHOLDE SEG TIL ANT: OM ETIKK, OPPRINNELSESMYTER OG TALENS RETT Antropologi må forholde seg til ANT fordi an- tropologi i mitt perspektiv skal fortsette å være en selvrefleksiv disiplin som skal ha som ambi- sjon å være ydmyk i forhold til sin egen praksis i fortid, nåtid og fremtid, og som skal være be- visst i sitt forhold til andres kunnskapspraksiser. Min tilnærming til antropologi har siden doktorgradsarbeidet vært knyttet til og formet av STS – social studies of science, til materiell semio- tikk og til hva som kalles aktør-nettverk-teori. Gjennom årenes løp har dette ofte vært kom- mentert. De siste fire årene, mens jeg var post- doctor på Marianne Liens prosjekt «Newcomers to the Farm: Atlantic salmon between the indus- trial and the wild», kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke har vært ett seminar, med et antropologisk publikum, hvor vi ikke møtte innvendinger om det problematiske med ikke- menneskelige aktører eller uendelige nettverk. Ikke noe galt med det, men, språkprofessoren og forfatteren Sissel Lie sier at det er når folk re- agerer at du vet at du skriver noe viktig. Jeg kan ikke stå til rette for alt som inkluderes i samlebe- tegnelsen ANT (la oss bare bli ved denne), men jeg vil i mitt innlegg snakke om aspekter av ANT som jeg mener tilfører min antropologi noe som er verdt å ta vare på. ANT lener seg på sentrale antropologiske inn- sikter som faget stadig kommer tilbake til. Dette gjelder blant annet; den åpne tilnærmingen til feltarbeid, viktigheten av empiri, å skulle bygge empiriske forståelser nedenfra, kritikken av opplysningsfilosofisk tankegods, kolonielle praksiser og deres etterlatenskaper, samt viktig- heten av komparasjon og det å kunne ha en åpent blikk på de kunnskapspraksiser man selv er del av. Min «STS-dannelse» kom med den feminis- tiske delen av tradisjonen, en gang på tidlig nit- titall, med Donna Haraways Primate Visions: Gender, Race and Nature in Modern Science (1989). Av Donna Haraway lærte jeg hvordan vitenskapelige fakta endrer seg. At vitenskapelige sannheter er av- hengig av øynene som ser, av stemmer og av den kjønnete kroppen. Hvordan en hver tids forståelse, som i tilfellet «Primate visions»: av kjønn, kjærlighet, familie, nasjon og klasse som kategorier, er skrevet inn i vitenskapelige forstå- elser, samtidig som at vitenskapelige narrativer også intervenerer, både i de objektene de skal beskrive og i samfunnet for øvrig. Dette er enkle poeng. For meg ble disse viktige poeng i min pågå- ende antropologiske samtale, med meg selv, om etikk. Hva mener jeg med etikk? Etikk kan handle om Haraways (1989) poeng om hvor- dan de kunnskapspraksisene vi tar del i både kan bekrefte, men også, om vi anstrenger oss, over-