53 Samfunnsspeilet 6/2004 Innvandring Innvandrere prioriterer å sende penger til familien Omkring hver tredje ikke-vestlige innvandrer i Norge sender regelmessig penger til familie i opphavslandet. Over 40 prosent av de som sender penger har samtidig hatt problemer med å klare løpende utgifter i Norge. Norges Bank fører ikke statistikk over innvandreres pengeoverføringer, men opplysninger fra sentralbankene i enkelte opphavsland gir et innblikk i strømmenes omfang. I år kommer verdens utviklingsland til å motta nærmere 100 milliarder dol- lar i registrerte overføringer fra sine utvandrere – halvannen gang så mye som de får i bistand. I tillegg overføres et ukjent antall milliarder uregistrert. Verdensbanken har påpekt at disse pengestrømmene ikke bare er store, men også spesielt viktige fordi de i motsetning til utenlandske investeringer er sta- bile over tid og ikke avtar i nedgangstider (World Bank 2003). Det finnes mange eksempler på at utvandreres overføringer har steget i etterkant av na- turkatastrofer og andre kriser, og dermed dempet konsekvensene for landets økonomi. Pengestrømmene fra innvandrere til deres opphavsland er som regel et ele- ment i mer omfattende forbindelser. Den stadige flyten av mennesker, infor- masjon, varer og penger utgjør det som kalles transnasjonale bånd i interna- sjonal migrasjonslitteratur. Det å flytte fra et land til et annet innebærer ofte at sosiale forbindelser ikke brytes, men strekkes ut på tvers av landegrenser. De ulike formene for sosial, økonomisk og politisk aktivitet som innvandrere utøver overfor sine opphavsland er viktige, både for å forstå integreringspro- sesser og for å forstå utviklingen i opphavssamfunnet. I Norge har det til nå vært lite forskning som tar for seg innvandrere og deres relasjoner og forplik- telser utenfor Norges grenser (Fuglerud 2002). Internasjonal statistikk over innvandreres pengeoverføringer er ufullstendig av to grunner. For det første er det mange nasjonalbanker som ikke fører full- stendig statistikk, inkludert Norges Bank. Ofte er statistikken best i mottaker- landene. Ikke desto mindre er det under halvparten av landene i Asia og Midt-Østen som har rapportert jevnlig de siste ti årene, og bare hvert fjerde land i Afrika sør for Sahara som har gjort det. Den andre grunnen til at statistikken er ufullstendig, er at selv de landene som fører statistikk, ikke fanger opp de store summene som overføres utenfor offisielle kanaler. Jørgen Carling Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 1996 I 1996 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en levekårsundersøkelse blant åtte store ikke-vestlige innvandrergrupper. Undersøkelsen omfattet 2 561 personer i innvandrerbefolkningen fra Det tidligere Jugoslavia, Tyrkia, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile. Tre firedeler av intervjuene ble foretatt av intervjuere med samme språkbakgrunn som intervjupersonen. Jørgen Carling er forsker ved Institutt for freds- forskning (PRIO) (jorgen@prio.no) Forskning om innvandreres penge- overføringer Denne artikkelen er basert på tre forskningsprosjekter ved Institutt for fredsforskning (PRIO) som alle berører innvandreres pengeoverføringer til sine opphavsland: 1) Forarbeid til Utlendingsdirektora- tets vårkonferanse 2004 der artikkelforfatteren holdt et foredrag om transnasjonale bånd. 2) Et nylig avsluttet prosjekt på oppdrag fra NORAD som omhandler koblinger mellom migrasjonsrelaterte pengeoverføringer og utviklingssam- arbeid. 3) Et pågående doktorgradsprosjekt om hvordan transnasjonale bånd på- virkes av restriktiv innvandrings- politikk. Se www.prio.no/staff/jorgen for ytterligere informasjon.