KART OG PLAN 5–2013 367 Kampen om et strandsoneareal – et diskursperspektiv på en arealbruksbeslutning Lillin Cathrine Knudtzon Vitenskapelig bedømt (refereed) artikkel Lillin Cathrine Knudtzon: A battle of shoreline areas – a discourse perspective on a land use decision KART OG PLAN, Vol. 73, pp. 367–381, POB 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 This case study uses discourse analysis to shed light on actors and power in a land use decision-making process in a coastal zone in Norway. The analysis shows that opposing descriptions of reality are used as premises in arguments con- cerning several of the coastal area issues. Moreover, two dominant discourses appear in the process – a planning dis- course to which most players try to tie their arguments, and an autonomy discourse that is given primacy by local poli- ticians when using their decision power. A protection discourse is tentatively present, but has no significant role in this case. There are few voices from local civil society, and suggestions from third parties are largely ignored or rejected throughout the process. Key words: Land use decision, local planning, discourse analysis, nature protection, civil society participation Lillin Cathrine Knudtzon, Ph.D. student. Department of Landscape Architecture and spatial planning, Norwegian Uni- versity of Life Sciences, P.O. Box 5003, NO-1432 Ås. E-mail: likn@umb.no 1. Innledning Kommunal kontroll over lokal planlegging og arealdisponering er et fremtredende element i prinsippet om selvstyre i Norge. Like fullt finnes statlig vetomulighet gjennom blant an- net fylkesmannens innsigelsesrett 1 og Miljø- verndepartementets avgjørelsesmyndighet. Strandsonehensyn har vært den hyppigste begrunnelsen for innsigelser på regulerings- planer i Norge i tidsrommet 2004–2011 (Lund-Iversen et al. 2013). Den statlige innsi- gelsesretten står imidlertid under et visst press fra politiske partier som ønsker større lokalt ansvar for arealforvaltningen. Denne studien omhandler en regulerings- prosess der det statlige nivå har overprøvd det kommunale selvstyret. Artikkelen har to mål; å indikere hvordan et diskursperspek- tiv kan anvendes på en reguleringsprosess og å belyse meningsutvekslinger og aktørty- per i en prosess med motstridende ønsker for bruk av sjønære arealer. Hvem taler for strandsonehensynene? Finnes det lokale stemmer som målbærer miljø- og friluftsin- teresser i strandsonen? Hvordan inngår i så fall deres bidrag? Hvilke premisser/virkelig- hetsforståelser og argumenter vinner fram i prosessen? 2 Artikkelen redegjør innledningsvis for me- todebetraktninger og begrunner valget av case og en diskurstilnærming. Dernest pre- senteres hovedelementene i strandsonever- net og beslutningsprosessen. Argumentasjo- nen og den språklige kampen mellom aktøre- ne i de ulike fremstillingene av strandsone- hensynene er hovedfokuset i analysen. De diskursive sidene i caset oppsummeres kort før en konklusjon. 2. Metodebetraktninger Det finnes mange ulike tilnærminger for å se på en reguleringsprosess, og den kan beskri- ves med ulike sett av fagterminologi avhen- gig av hvilket fag eller fagtradisjon man til- hører innenfor faget. I denne studien har jeg valgt en samfunnsvitenskapelig diskurstil- nærming til ett case. 1. innsigelsesrett tilligger berørt statlig og regionalt organ samt berørte kommuner og Sametinget. 2. Arbeidet er delvis finansiert gjennom forskningsprosjektet «Conditions for sustainable management of urban recreational landscapes. May governance and accessibility be valuable tools?», finansiert av Norges Forsknings- råd gjennom programmet Miljø 2015. Studien inngår også i forfatterens ph.d.-grad.