Norsk filosofisk tidsskrift 89 vol. 47, nr 2, s 89–103 ©2012 universitetsforlaget ISSN 0029-1943 Filosofisk praksis – et paradoksalt tilskudd i «den terapeutiske kultur» Ole Jacob Madsen Gjesteforsker Senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen E-post: ole.madsen@svt.uib.no English abstract p. 146 I denne artikkelen vil jeg presentere filosofisk praksis og diskutere dens posi- sjon i «den terapeutiske kultur». Hvordan bevegelsen plasserer seg i forhold til psykoterapi er og blir et essensielt dilemma, og er, som jeg vil vise, av både stor prinsipiell og praktisk betydning for filosofisk praksis’ eksistensberettigelse i fremtiden. Introduksjon 1 Filosofisk praksis-bevegelsen har de senere år vært preget av sterk intern uenighet om hvorvidt filosofisk praksis er å regne som en terapiform, eller må forstås som vesensfor- skjellig fra psykoterapi, psykoanalyse og psykiatri. Sentralt i denne striden står den amerikanske filosofiske praktikeren Lou Marinoff, som nok har gått lengst i å lansere filosofisk praksis som en snakkekur og en er- statning for psykoterapi, i populære bøker som Plato Not Prozac! og Therapy for the Sane. 2 Den israelske filosofiske praktikeren Shlomit C. Schuster beskylder derimot Ma- rinoff for at han falskt tar på seg rollen som en talsmann for hele bevegelsen, og bringer filosofisk praksis i vanry. 3 Det er en fundamental forskjell mellom Marinoffs terapeutiske filosofiske praksis og tilnærmingen til opphavsmannen av filoso- fisk praksis, tyskeren Gerd Achenbach, som insisterte på at filosofisk praksis ikke var te- rapi, mener Schuster. Denne i og for seg lite oppsiktsvekkende faginterne uenigheten om identiteten til filosofisk praksis kontra psy- koterapi, har ikke desto mindre potensielt sett store konsekvenser for praksis. Filoso- fisk praksis strever for øyeblikket med et dårlig rykte i USA, fordi profilerte talsmenn som Marinoff på den ene siden kritiserer eta- blerte disipliner som psykologi og psykiatri, og på den andre siden sertifiserer filosofiske praktikere som med et minimum av skole- ring er ment å erstatte psykologer og psyki- atere innenfor psykisk helsearbeid. 4