Testpsykologi Sosial ønskverdighet: Marlowe-Crowne Social Desirability Scale i norsk forkortet utgave Lene Gravdal Gro Mjeldheim Sandal Institutt for samfunnpsykologi, Universitetet i Bergen Siden 1930-årene har muligheten for å fabrikkere et ønsket testresultat vært framhevet som en av de viktigste svak- hetene ved bruk av personlighetstester. For å avdekke respondenter med en uttalt tendens til å svare på en sosialt fordelaktig måte, har det vært utviklet flere skalaer. Marlowe-Crowne Social Desirability Scale (MC) er en av de mest anvendte skalaene (Beretvas, Mey- ers & Leite, 2002). Sosial ønskverdig- het innebærer en tendens til å svare i henhold til hva respondenten mener er sosialt akseptabel atferd, og til ikke å rapportere ufordelaktig informasjon om seg selv. Paulhus (1991) hevder at sosial ønskverdighet reflekterer både inntrykksmanipulering og selvbedrag, og at MC primært måler inntrykksmani- pulering, som innebærer å fremstille seg selv i et godt lys med en hensikt. Inntrykksmanipulering kan sammenlik- nes med «løgn», og noen bruker dette begrepet om samme fenomen (se f.eks. Ones, Viswesvaran & Reiss, 1996). Utvikling Crowne og Marlowe (1960) ønsket å beto- ne konvensjonell personlig og interper- sonlig atferd i utformingen av sin skala, og 50 utsagn ble valgt ut. Utsagnene ble For bidrag til denne spalten, kontakt Ståle Pallesen (Staaie.Pallesen@psysp.uib.no) eller Gro Mjeldheim Sandal (Gro.Sandal@psysp. uib. no). For fritt tilgjengelige tester og skalaer, se ww.nasjonaltskalaregister.no deretter presentert for erfarne dom- mere som vurderte hvilke som var klart sosial ønskverdig og hvilke som ikke var det. Det var enighet om 33 av leddene, som beskriver ønskverdig, men uvanlig uansett hvem jeg snakker med»), og ikke ønskverdig, men vanlig atferd (for eksempel «Jeg har aldri sagt noe med den hensikt å såre»). Respondentene skal svare «enig» eller «uenig» på utsagnene. Norsk tilpasning Hvilken atferd som oppleves som sosialt ønskverdig kan i stor grad reflektere kulturelt betingete verdier (Sandal & Endresen, 2002). Direkte sammenlik- ning av skårer mellom kulturer kan der- for være vanskelig, noe som understre- ker betydningen av at testen er tilpasset kulturen den skal brukes i. Rudmin (1999) har oversatt, tilpas- set og forkortet originalutgaven av MC til norsk. MC ble oversatt (frem og til- bake) av to uavhengige team av tospråk- lige universitetsstudenter. De to over- settelsene ble sammenlignet, og det ble bestemt hvilken av dem som var den beste. Et viktig element ved den norske utgaven var at den skulle være kortere enn originalversjonen, fordi kortere tes- ter antas å være mer effektive og mindre belastende for de som skal svare. Antall spørsmål ble redusert fra 33 til 10 ved å utelukke spørsmål som forsøksperso- nene identifiserte som vage eller ikke besvarte, spørsmål som gav lite variasjon i responser og spørsmål som i stor grad korrelerte med alder. Fem av utsagnene er positivt formulert og fem er negativt formulert. Det ble lagt vekt på å ha likt antall positive og negative responser som lader på sosial ønskverdighetsskå- ren. Dette ble gjort for å ha muligheten til å kontrollere for respons-sett, det vil si tendensen til å svare «ja» i testen. Den norske kortversjonen er også basert på at man skal svare «enig» eller «uenig» på hvert av det ti utsagnene. Responsene på utsagnene legges sammen, og man får en verdi som varierer fra 0; som er ingen sosialt ønskverdige responser, til 10; som er maksimalt antall sosial ønskverdige responser. Normering Rudmin (1999) viser til forskjeller i skårer på MC mellom utvalg i Norge og andre land. I en amerikansk studie (Schuessler, 1982), med en kortversjon på ti ledd, var gjennomsnitt antall skårer for sosial ønskverdighet 6,4 (SD = 2,45), mot Rudmins studie av norske studenter (n = 117) med en gjennomsnittskåre på 3,4 (SD = 1,98). Seks av de ti leddene var identiske i de to studiene. Gravdal og Widing (2003) fant i sin undersøkelse av norske studenter (n = 79) en gjen- nomsnittskåre på 4,3 (SD = 2,1). Resul- tatene er i tråd med komparative studier der andre mål på sosial ønskverdighet har vært brukt, og som viser at norske studenter i mindre grad enn amerikan- ske oppgir sosialt ønskverdige responser (f.eks. Sandal & Endresen, 2002). Det er ikke blitt gjort faktoranalyser av den norske versjonen. Reliabilitet Den norske kortversjonen har vist en Cronbachs alfa på 0,65 sammenlignet med 0,78 for versjonen med 33 ledd (Rudmin, 1999). Studien til Gravdal og Widing (2003) rapporterte Cronbachs TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING 2OO4 • 41 • 729 - 730 729 Testpsykologi atferd (for eksempel «Jeg er en god lytter