© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 6.01.2015 2164 Medisin og vitenskap Tidsskr Nor Lægeforen nr. 18, 2001; 121: 2164–8 diagnostikk og behandlingdiagnostikkogbeha Kan psykologisk behandling hjelpe kreftpasienter? Kjersti Fredheim Jan H. Rosenvinge janr@psyk.uit.no Institutt for psykologi Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Arne Holte Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Postboks 1094 Blindern 0317 Oslo Fredheim K, Rosenvinge JH, Holte A. Psychological treatment of cancer. A review of controlled studies from 1992–2000. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2164–8. Background. A number of studies have shown that psychological interventions may supplement the medical treatment of cancer patients by reduc- ing psychological morbidity and increasing their quality of life. However, previous literature re- views point to methodological flaws limiting the specific and definite conclusions that can be drawn with respect to intervention effects. Material and methods. Through searches in Medline, Embase and PsycINFO, the present study aims to review recent controlled studies from 1992–2000. Results. Of the ten studies identified, seven re- ported effects of cognitive, psycho-educational and supportive treatment of various forms of can- cer. Interpretation. As found in the previous litera- ture reviews, methodological shortcomings limit what firm conclusions may be drawn in order to guide clinicians as to what kind of interventions will be cost-effective for specific cancer patient groups. Nevertheless, the present as well as the previous reviews indicate that psychological treatment of cancer patients should be continued and that more well-controlled studies should be conducted. ☞ Se også side 2140 En rekke studier tilsier at ulike former for systematisk psykologisk behand- ling kan bedre livskvalitet og sykdoms- mestring, samt redusere angst og depresjon hos pasienter med kreft. Systematiske litteraturstudier viser statististisk signifikante effektstørrel- ser, men også at tidligere studier er be- heftet med metodologiske svakheter som begrenser påliteligheten av de positive funnene. Denne artikkelen gjennomgår nyere kontrollerte studier fra 1992 – 2000 og dokumenterer at selv om sju av ti undersøkelser viser posi- tive funn, kan det likevel reises spørs- mål ved påliteligheten. Både kognitiv, psykoedukativ og støttende psykotera- pi kan nyttes som supplement til den medisinske behandlingen, men videre forskning bør være langt mer metodo- logisk pålitelig, og dessuten mer spesi- fikk i problemstillinger, utvalg av pa- sienter og behandlingstilnærming for å øke grad av kostnad-nytte-verdi i den kliniske hverdag. Å motta en kreftdiagnose og å leve med syk- dommen kan gi en rekke psykiske vansker. Psykisk sykelighet blant kreftpasienter er godt dokumentert og ligger 2 – 3 ganger høyere enn i befolkningen for øvrig (1– 4). Utbredte psykiske vansker er alvorlige stressreaksjoner, tretthet, depresjon, angst, familieproblemer og svekket selvtillit. Yt- terligere psykiske belastninger kan inntreffe som følge av de somatiske bivirkningene av den medisinske behandlingen (3). Fore- komsten av psykiske lidelser hos kreftpa- sienter kan variere fra 1– 50 %, avhengig av blant annet type, stadium og forløp av kreft- sykdommen. Behandlingsmålene ved kreft kan være kurative, livsforlengende og pal- liative. Økt livskvalitet og bedret sykdoms- mestring er overordnede mål for palliativ behandling. Valg av mål for behandling rei- ser prinsipielle medisinske, psykologiske og etiske spørsmål som må vurderes for den enkelte pasient. Vanlig omsorg fra sykepleiere og leger vil alltid være en integrert del av den medisins- ke behandlingen. Psykologisk behandling skiller seg fra dette ved at den er profesjonelt regissert, systematisk, teoribasert og målret- tet. Formålet er gjerne smertelindring, mest- ring av bivirkninger av medisinsk behand- ling, reduksjon av psykiske plager, stimule- ring av optimisme og mobilisering av mentale ressurser (5) for å bedre sykdoms- mestring og livskvalitet. De vanligste meto- dene er hentet fra kognitiv terapi, psykoedu- kative teknikker og ulike former for avspen- ningsøvelser, og kan omfatte individual- eller gruppesamtaler. Til forskjell fra behandling i psykisk helsevern, er intervensjonene ofte mer episodiske, og kan foregå både i medi- sinsk avdeling og i pasientens hjem. Uansett kreves et nært samarbeid med medisinsk personell og pasientens familie (3). Det særlige alvor ved en kreftdiagnose krever rimelig sikkerhet for at psykologiske tiltak faktisk har ønsket effekt. Tidligere metaanalyser (6 – 8) viser varierende effekt- størrelse for psykoedukative tilnærminger, og moderat effekt av intervensjoner rettet mot sykdomsmestring og bedring av depres- sivt stemningsleie. Disse metaanalysene dekker litteraturen frem til 1992. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt og metodologisk vurdering av hvorvidt nyere kontrollerte studier fra 1992–2000 belyser om psykologisk behandling kan være et betydningsfullt supplement til den medisins- ke behandlingen. Metode Litteratursøk Det er ofte en tidsforsinkelse fra en studie er publisert og til den registreres i databasene. Litteratursøket ble derfor gjort i mars 2001 for å fange opp alle relevante artikler fra 1992 til og med 2000. Databasene Medline, Embase og PsycINFO ble benyttet med søkeordene «cancer» som tittelord, kombi- nert med «psychological intervention» og «quality of life». Dette gav 31 treff. For å ut- vide søket brukte man hovedordene sammen med systematiske kombinasjoner av «cogni- tive», «cognitive therapy», «intervention», «psychological intervention», «psychothe- rapy», «individual therapy», «group thera- py» og «psychosocial» enten som søkeord eller MESH-termer (Medical subject hea- dings). Dette gav ytterligere 30 titler i den aktuelle tidsperioden, og således ble 61 stu- dier identifisert i utgangspunktet. Deretter filtrerte man bort studier som omhandlet barn, studier der behandling i ho- vedsak var rettet mot å forlenge levetid, samt studier som ikke benyttet kontroll- eller sammenlikningsgrupper. Studiene ble vurdert ut fra slutningsstyrke i design, pasientutvalg og instrumentenes re- liabilitet og validitet i forhold til den type in- tervensjon som ble anvendt. Lavt antall un- dersøkelser, stor spredning og store ulikhe- ter mellom undersøkelser gjorde at en kvalitativ metodebedømmelse og forsiktig- het med kvantitative estimater ble foretruk- ket fremfor metaanalyse.