Vitenskap og psykologi 873 tidsskrift for norsk psykologforening • 2011 • 48 • 873–877 Positiv vekst etter livskriser – implikasjoner for praksis Vekst og modning er mulig etter tap og traumer, men veksten kommer ikke som følge av det som hendte, men som resultat av arbeidet de rammede gjør i ettertid. 1 Atle Dyregrov Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi Kontakt: atle@uib.no I evighetens perspektiv, er øyeblikket som et liv. Piet Hein Historien om Nora består av mange små øy- eblikk. Øyeblikket da vi for første gang ikk se et bankende lite hjerte på ultralydskjer- men. Et lite mirakel. Øyeblikket da vi ikk høre de taktfaste hjerteslagene til den lille skatten i magen. Verdens ineste lyd. Ikke minst øyeblikket da en søt, men bestemt li- ten fot kilte mamma på innsiden av magen så hun hoppet i stolen. Så lykkelige vi var da. Mange vakre øyeblikk som vi skal ta med oss videre i livet og sette pris på for alltid. Øy- eblikkene som var vår lille Noras liv. Det lille livet i magen kunne ikke vært mer ønsket og elsket. Aldri har vi vært så lykkelige. Vi minnet hverandre stadig på hvor heldige akkurat vi var, som ikk opp- leve dette fantastiske. Denne følelsen av to- tal, men sårbar lykke skal være vårt dyre- bare minne etter barnet som vi aldri ikk bli kjent med. Bitte lille Nora viste oss det stør- ste i verden. Det skal vi aldri glemme. I evig- hetens perspektiv, er øyeblikket som et liv. Dette er skrevet av en mor til sitt lille barns begravelse. Allerede da er hun i stand til å samle på dette som et positivt øyeblikk. «Positive growth» er blitt et «motebegrep» i moderne psykologi. Fra at klinisk psyko- logi mest har vært opptatt av ubehag og manglende fungering, har vi i senere år sett at den positive psykologien har gjort inntog i vår tenkning og praksis. Selv om prosentandelen varierer, er det vanligvis mellom 30 og 70 % som opplever vekst i forbindelse med traumer og tap (Joseph, 2010). Kliniske psykologer var tidlig ute og så viktigheten av dette perspektivet, og Tedeschi og Calhoun utviklet tilbake i 1996 det mest brukte instrumentet for å måle slik vekst (Posttraumatic Growth In- ventory), et instrument som også har vært benyttet i Norge, blant annet i en etterun- dersøkelse av en norsk katastrofe (Holger- sen, Bøe & Holen, 2010). I 1986 skrev førsteforfatter (i det- te tidsskriftet, se Dyregrov & Matthie- sen, 1986) om hvordan foreldre som mis- tet barn, «skapte mening» i sitt tap ved å vektlegge de «positive» konsekvensene som de opplevde i etterkant. Gjennom 30 år i klinikk og forskning er dette gjentatt fra mennesker som har opplevd kriser og katastrofer som har medført død hos nær- stående. Etterlatte, det være seg ungdom- mer som voksne, kan parallelt med all den smerte og sorg de opplever, vise til vekst og modning. Faktisk viser forskning ofte at det er en sammenheng her; jo sterkere traumeopplevelse, desto mer posttrauma- tisk vekst (Hafstad & Siqveland, 2008). En ser også at tidlig opplevelse av vekst etter traumer er forbundet med mindre post- traumatiske plager senere (Joseph, 2010). På mange måter er meningsskapingen og re-deineringen av virkeligheten krise- rammedes mulighet til å gjøre livet levelig igjen. Ingenting kan bringe den døde tilba- ke, tapet er meningsløst, men måten de vel- ger å deinere sin virkelighet på etter tapet, har klare konsekvenser for hvordan deres tilværelse blir. På sikt resulterer prosessen i personlig vekst (Tedeschi & Calhoun, 1998). Skaper mening i det meningsløse Noen punkter oppsummerer hvordan livs- krisen bidrar til menneskers vekst i kjøl- vannet av livskrisen: a) de endrer prioriteringer i livet. De skil- ler lettere det viktige fra det uviktige og blir mer bevisst på sine valg. De leste vektlegger nære forhold til andre ster- kere enn før og opplever at de i mindre grad lar seg irritere eller hefte av detaljer, b) de setter større pris på livet og sine nær- meste. Dette medfører at de kan utvi- kle, fordype og verdsette forholdet til partner, familiemedlemmer og venner på en annen måte enn tidligere, c) mange opplever økt modenhet og styr- ke, som i sin tur gir mer selvtillit. Man- ge evner mer åpenhet og kan snakke om vanskelige ting lettere enn før, 1 Arbeidet er støttet av det danske Egmontfondet. Bidraget er skrevet før angrepet mot Regjerings- bygningen og massedrapet på Utøya. Fra praksis