Av Terje Tvedt Om metodologisk nasjonalisme og den kommunikative situasjonen      Mens historikermiljøet var sentralt i for- tolkningen av det nasjonale gjennombrud- det på 1800-tallet og av arbeiderklassens inntog i stats- styret på første halvdel av 1900-tallet, har det i stor grad stått utenfor fortolkningen av det «internasjonale gjen- nombruddet» og globaliseringens betydning for Norges utvikling de siste tiårene. Hvordan denne historiografiske situasjonen fortolkes har betydning for historikermiljøets selvforståelse og for de institusjonelle, teoretiske og meto- dologiske valg som blir tatt. Denne artikkelen drøfter frukt- barheten av det begrepet som Norges forskningsråd gjen- nom sin evaluering av historikermiljøet har lansert for å forstå denne situasjonen: «metodologisk nasjonalisme». 1 Den viser at begrepet av teoretiske, empiriske og konseptu- elle grunner er lite hensiktsmessig om målet er en balan- sert refleksjon over historiefagets utvikling og metodo- logiske konvensjoner og muligheter. Artikkelen fremmer en annen , mindre politisert historiografisk fortolkning og drøfter et annet begrep og en alternativ metode som vil kunne bidra til at historikere kan utforske samfunnsut- viklingen, inkludert nasjonens utvikling, på nye og frukt- bare måter i internasjonaliseringens tidsalder. 1. Norges forskningsråd, Bortenfor nasjonen i tid og rom: Fortidens makt og framtidens muligheter i norsk historieforskning, Oslo 2008. terje.tvedt@global.uib.no Terje Tvedt er professor ved Universitetet i Bergen. Historisk tidsskrift Bind 91, s. 489–510 © Universitetsforlaget 2012 English abstract p 653