Krigens helter og ofre Akershus festning som krigsminnelandskap Kyrre Kverndokk Denne artikkelen handler om minne og sted – om hvordan minne gestaltes som monumenter, og om hvordan monumenter impregnerer rommet med bestemte fortidsfortolkninger. Artik- kelen handler nærmere bestemt om hvordan Akershus festning fremstår som krigsminnelandskap. Gjennom en analyse av i alt åtte monumenter på eller rett utenfor festningen diskuterer artikkelen hvordan ulike sider ved den offisielle minnekulturen om annen verdenskrig materialiserer seg i landskapet. Det eldste av monumentene ble innviet i 1949, det nyeste i 2000. Artikke- len spør hvordan krigserindringens historiske utvikling kommer til syne gjennom monumentene på Akershus festning. Det har gått 70 år siden annen verdenskrig brøt ut. Likevel er krigen fortsatt påtreng- ende nærværende. Vinteren 2008-2009 gikk filmen Max Manus sin seiersgang på nor- ske kinoer. I løpet av noen få måneder var den blitt sett av over 1 000 000 mennesker. I etterkant av filmen har erindringsbøker og populærhistorisk litteratur om krigen toppet salgslistene. Det er liten tvil om at krigen utgjør et nøkkelscenario i norsk historie. Kri- gen har ikke bare hatt betydning for etterkrigstidens politiske og økonomiske utvikling – krigen forteller også om grunnleggende kulturelle verdier. Den store norske fortellingen om annen verdenskrig er fortellingen om en nasjon som ble satt på prøve, som reiste seg i samlet motstand og som kom seirende ut. Fortellingen er dannet av en rekke mindre fortellinger som spilles ut i ulike sammenhenger og på ulike måter – gjennom romaner, erindringslitteratur, historieskrivning, filmer, utstillinger, minnesmarkeringer og som muntlige personlige eller traderte fortellinger (Eriksen 1995). Folkloristen Anne Erik- sen har hevdet at disse representasjonene ikke sier nøyaktig det samme, men sett under ett danner de likevel ”et stort og harmonisk kor som kan kalles det norske samfunnets kollektive erindring om annen verdenskrig” (Eriksen 2000:31). Den kollektive erindringen om annen verdenskrig betraktes gjerne som enstemmig. Samtidig blir krigen stadig debattert. I kjølvannet av filmen om Max Manus utspant det seg en intens offentlig debatt som delvis handlet om Oslogjengens militære betyd- ning og delvis om hvordan krigshistorien burde vært fremstilt på lerretet. Denne debat- ten er på ingen måte unik. De siste årenes kontroverser har blant annet dreiet seg om Bernadotte-aksjonens skyggeside, politiinspektør Knut Røds rolle i det norske holo- Kap. 6