Introduksjon Å lage kulturminner Grete Swensen og Torgrim Sneve Guttormsen Even within a single society, pasts, heritages and identities should be considered as plurals (Ash- worth et al. 2007:2). There is only the present, in the context of which the past is continually recreated (Urry 1996:48). Bevaring av fortidens minner har blitt et stadig større offentlig anliggende og bidrar derigjennom til å forme våre omgivelser gjennom planlegging, turisme og andre former for bruk i dagens samfunn. Å bruke fortiden til ulike formål handler slik sett om å definere og skape verdier. Kulturminner kan på den ene siden oppfattes som en på forhånd gitt og fastlagt materiell beholdning av verdier som det blir viktig å beskytte gjennom det lovpålagte vernet. På den andre siden vil kulturminner kunne oppfattes som verdier under stadig forhandlinger som skapes ut fra nye måter å tenke om fortiden på. Begge perspektivene inngår i strategier om kulturminner i dagens offentlige kulturminneforvaltning, selv om de på mange måter gir forskjellige teoretiske tilnærminger til kulturminnetematikken. En kulturminneforvaltning som ønsker å være i dialog med samfunnet eller medborgerne må på en eller annen måte forholde seg til hvordan kulturminnetematikken er en del av bredere kulturarvsrelaterte spørsmål i samtiden. Kulturarv utgjør i denne sammenheng materiell kultur, konsepter og mentaliteter som til enhver tid bidrar med å skape eller definere kulturminner. Kulturarv er slik sett et dynamisk sosialt og kulturelt konsept som viser til hvordan materiell kultur, så vel som forestillinger om fortiden («arv»/røtter», for eksempel uttrykket «den nasjonale kulturarv»), brukes for å legitimere identitet og tilhørighet (Ydse 2007:12-13). Uansett om vi oppfatter oss hovedsakelig som praktikere, forvaltere eller fors- kere må vi som arbeider med kulturminner og kulturarv forholde oss til både fortid og nåtid, eller mer presist hvordan fortiden kommer til anvendelse og brukes i