seum både for ein mannleg og ein kvinneleg forfattar. I denne artikkelen står det sentralt å identifsere narrativa i dei fre musea – kva skilnadene eventuelt består i, og korleis dei kommuniserer Arne og Hulda Garborg i dag. 1 I ein internasjonal kontekst var Noreg seint ute med å etablere forfattarmuseum, og dei to fyrste var for nynorskforfattarar: Ivar Aa- sen-museet i Ørsta (1898) og Vinjestoga i Vin- je (Aasmund O. Vinje, 1912). Deretter kom to museum for bokmålsforfattarar, Henrik Ib- sen-museet i Grimstad (1916) og Bjørnstjerne Bjørnsons barndomsheim Bjørgan på Kvikne Den som ynskjer å vitje eit museum om for- fattarane Arne og Hulda Garborg, kan velje mellom Knudaheio (1924), Garborgheimen (1951), Labråten (1996) og Garborgsenteret (2012). Fire museum for same forfattar eller forfattarpar er eit sjeldsyn og inviterer til ei samanlikning etter feire dimensjonar når ein spør korleis litteraturen og verksemda til for- fattarar blir kommuniserte gjennom museum i dag. Dei fre Garborg-musea ligg på ulike sta- der i landet – Labråten ligg i Asker i Akershus, dei tre andre i Time i Rogaland. Dei vart eta- blerte over eit langt tidsspenn, og dei er mu- Title: Authors writing in Nynorsk returning home. Four Garborg narratives – four museums Abstract: In 1924 the author Arne Garborg’s summer house Knudaheio in Time, Rogaland, was turned into an authentic house museum, at that time the ffh author museum in Norway and the third dedicated to an author writing in Nynorsk. Tree more Garborg museums opened in 1951, 1996 and 2012, also including his wife, the author and cultural worker Hulda Garborg. Tis study compares the Garborg narratives developed and displayed in the four museums. Quite traditional narratives in the two oldest museums difer from the narratives in the two younger where stronger eforts are made to show the relevance of Arne and Hulda Garborg’s life and work today. Te Garborg museums are used as a case to investigate what characterizes Nynorsk, and in more general, minority language author museums founded by cultural movements as tools in promoting a linguistic programme. Keywords: Arne Garborg, Hulda Garborg, Nynorsk, author museums, Knudaheio, Garborgheimen, Labråten, Garborgsenteret Oddmund L. Hoel Fire Garborg-forteljingar – fre museum Nynorskforfattarar reiser heim Nordic museology 2020 • 1, s. 57–74