Tidsskr Nor Legeforen nr. 5, 2009; 129 399 Medisinsk nytt NYHETER Fiskeolje gunstig for hjertet399 Omega-3-fettsyrene DHA og EPA reduserer hjertedød, men effekt på arytmi eller totaldødelighet kan ikke påvises. Det har lenge vært antatt at fiskeolje kan redusere risiko for hjertedød. Imidlertid har systematiske oversikter ikke vist entydige resultater, og nylige studier har ikke vært inkludert. Den optimale sammensetningen av omega-3-fettsyrer, som dokosaheksaen- syre (DHA) og eikosapentaensyre (EPA), for å forebygge hjerte- og karsykdom er heller ikke kjent. Nå har kanadiske forskere gått systematisk igjennom litteraturen for å undersøke effekter av fiskeolje på hjer- tedød og arytmier (1). Randomiserte, kontrollerte studier av fiskeolje som kosttilskudd ble valgt ut og omfattet 12 studier og rundt 33 000 pasi- enter. I 11 av studiene ble det vist en signifi- kant effekt av fiskeolje på hjertedød, men dose-respons-relasjon for DHA og EPA ble ikke påvist. Det var ingen effekt av fiskeolje på arytmier eller totaldødelighet. – Resultatene i metaanalysen er i stor grad avledet fra GISSI- og JELIS-studiene, som omfatter 92 % av pasientmaterialet, sier overlege Asgeir Græsdal ved Lipidkli- nikken, Rikshospitalet. GISSI-studien viste en 45 % reduksjon i plutselig hjertedød i omega-3-gruppen, mens en 19 % reduk- sjon i det primære endepunktet i JELIS-stu- dien hovedsakelig skyldes redusert fore- komst av ustabil angina i behandlings- gruppen. – I Japan er det lav forekomst av hjer- tedød, som kan ha medført manglende sta- tistisk styrke til å vise effekt på totaldøde- lighet i JELIS-studien. I denne studien ble det imidlertid kun brukt EPA, mens det i GISSI-studien ble brukt en kombinasjon av EPA og DHA. OMEGA-studien, som snart skal publiseres, omfatter 4 000 post- infarktpasienter og har plutselig hjertedød som primært endepunkt. Denne studien vil kunne gi nyttig informasjon om bruken av omega-3-fettsyrer i sekundærprofylakse, sier Græsdal. Trine B. Haugen trine.b.haugen@hf.hio.no Tidsskriftet Litteratur 1. León H, Shibata MC, Sivakumaran S et al. Effect of fish oil on arrhythmias and mortality: systematic review. BMJ 2008; 337: a2931. Interaktiv e-helse399 Bruk av Internett til helseformål øker stadig og blir også mer interaktiv. Det vil gi nye utfordringer for helsevesenet. Undersøkelsen eHealth Trends omfattet nesten 15 000 telefonintervjuer i to runder: våren 2005 og høsten 2007. I tillegg til nordmenn ble et representativt utvalg av personer fra Danmark, Portugal, Tyskland, Hellas, Latvia og Polen intervjuet om sin bruk av Internett i forhold til helse (1, 2). Undersøkelsen viste at folk i stadig større grad bruker nettet til helseformål. Andelen av nettbrukerne i de sju landene som hadde hentet helseinformasjon fra nettet, økte fra 42 % i 2005 til 52 % i 2007. De mest aktive er unge kvinner. Undersøkelsen viste også at 47 % av de spurte mente at Internett var en viktig kilde til helseinformasjon. Det er en økning fra 40 % i 2005. Bruk av andre medier som TV, aviser og radio blir mindre viktig. Bruken av e-helse blir også mer inter- aktiv, og brukerne kommuniserer mer direkte med andre brukere, pasienter og helsepersonell. 23 % av de som ble spurt i 2007 hadde brukt nettet på denne måten. Dette vil gi nye utfordringer for både fastleger og spesialisthelsetjenesten, i og med at brukerne blir mer informert om helsespørsmål og i større grad vil forvente toveiskommunikasjon med helsevesenet over nettet. Per Egil Kummervold per.egil.kummervold@telemed.no Nasjonalt senter for telemedisin Tromsø Litteratur 1. Andreassen HK, Bujnowska-Fedak MM, Chronaki CE et al. European citizens’ use of E-health services: a study of seven countries. BMC Public Health 2007; 7: 53. 2. Kummervold PE, Chronaki CE, Lausen B et al. eHealth trends in Europe 2005–2007: a popula- tion-based survey. J Med Internet Res 2008; 10: e42. www.jmir.org/2008/4/e42 (17.1.2009). MiRNA fra virus Små RNA-molekyler som ikke translateres til proteiner er viktige i genreguleringen. Disse kalles miRNA, og i en ny studie har man nå identifisert miRNA fra virus som påvirker uttrykk av gener både hos men- nesket og hos viruset selv (Nat Genet 2009; 41: 130–4). Forskere undersøkte hvilke gener som reguleres av miRNA fra herpesvirus 8. Dette viruset er assosiert med Kaposis sarkom og uttrykker 17 ulike miRNA. Det humane genet BCLAF1, som er involvert i regulering av apoptose, viste seg å være regulert av flere miRNA-varianter fra dette viruset. Forskergruppen benyttet genuttrykks- analyser av ulike genmodifiserte cellesys- temer. Etter å ha identifisert BCLAF1 som et kandidatgen, viste man at hvis virusets miRNA ble hemmet, gikk uttrykket av BCLAF1 opp og virusreplikasjonen økte. Fettstress og insulinresistens Hvordan fedme kan føre til insulinresistens er ikke fullt ut forstått, men ny forskning tyder på at inflammasjon i fettvev kan bidra til denne prosessen. Nå har amerikanske forskere studert metabolsk stressrespons i fettvev hos mus (Science 2008; 322: 1539–43). Fettrik diett aktiverer det regulatoriske proteinet c-Jun NH2-terminalkinase-1 (JNK1), som kan føre til utvikling av insulin- resistens. Hos mus som mangler dette pro- teinet selektivt i fettvev, ble den fettindu- serte insulinresistensen i lever undertrykt. Nivået av interleukin-6 (IL-6) økte heller ikke i disse musene, som det gjorde i kontroll- mus, mens for andre interleukiner eller adi- pokiner var det ingen forskjell. IL-6 kan for- årsake insulinresistens, og behandling med IL-6 av musene som manglet JNK1 i fettvev, førte til insulinresistens i lever. Resultatene tyder på at JKN1 kan være et mål for medikamentell behandling av metabolske sykdommer og at serumnivået av IL-6 kan være nyttig i evaluering av behandlingseffekten. Samfunnsbaserte psykiatriske helsetjenester best Godt utviklede psykiatriske helsetjenester i samfunnet er assosiert med lavere selv- mordsrater enn sykehusbaserte tjenester. Det er konklusjonen av en finsk studie pub- lisert i The Lancet (2008; 373: 147–53). I mange land har man arbeidet for å flytte de psykiatriske tjenestene fra sykehus til lokalsamfunnene, men uten at det har vært noe klart bevis som støtter dette. Forfatterne analyserte psykiatriske helsetjenester i Finland i perioden septem- ber 2004-mars 2005. Analysen omfattet 428 regioner, og forfatterne beregnet selv- mordsrisiko for hver region. Illustrasjonsfoto Colourbox