6 KLASSISK FORUM 2021:1–2 Bøker og arkiver i middelalderens Oslo* ESPEN KARLSEN Denne artikkelen vil ta for seg hva man i dag kan vite om bøker og arkiver fra middelalderens Oslo. 1 Først kommer en innledning om etableringen av latinsk skrift i Norge. Den vil gi et inntrykk av det norske kildematerialet inntil ca. 1200. Deretter følger en oversikt over bokeiende institusjoner og om bevart bokmateriale fra Oslo. Det er nå mulig å identifisere noe mer enn seksti latinske bøker som med høy grad av sikkerhet kan knyttes til Oslo. Disse bøkene er dokumentert som fragmenter, benyttet som omslag på regnskaper etter reformasjonen eller som forsterkninger i ryggen ved innbindingen av slike. Det finnes ingen publisert oversikt over dette materialet. 2 Oversikten bygger på nyere resultater angående de fragmenterte bøkenes proveniens. Artikkelen vil gi en oversikt over omfang, genre og kronologi uten å gå inn på enkeltbøker i detalj. 3 E tter denne oversikten kommer en skisse over hva man vet om arki- ver i middelalderens Oslo, kongelige og kirkelige. Det dreier seg særlig om kongelige arkiver i Mariakirken og på Akershus slott, om bispearkivet og om arkivene fra Hovedøya kloster og Nonneseter kloster. 4 I forbindelse med *) Artikkelen henger sammen med Eriksen & Karlsen (under utg. 2022) som utgjør et kapittel i en ny bok om Oslos historie til 1624. Denne artikkelen gir en mer utførlig behandling av latin- ske bøker og arkiver i middelalderens Oslo enn det var mulig å få plass til i boken om Oslos historie. Hjertelig takk til Tor Weidling for hjelp med søk i Riksarkivets foreløpig upubliserte database over fragmenter av latinske middelalderbøker og for mange nyttige diskusjoner. 1) Denne artikkelen tar for seg materiale skrevet på pergament og papir. Runeinnskrifter og andre innskrifter på sten, tre og metall blir ikke diskutert her. Artikkelen er illustrert med bilder av fragmenter fra bøker som kan knyttes til Oslo. De avbildede fragmentene er hentet fra andre samlinger enn Riksarkivets, og de knyttes med ett unntak for første gang til middelalderens Oslo. 2) Lilli Gjerløws viktige artikkel om missaler fra Oslo bispedømme inntil ca. 1225 tar for seg bøker som hører hjemme i et vidstrakt bispedømme, men går ikke inn på hva som kan ha hørt hjemme i Oslo by (Gjerløw 1974). 3) I utvalget av fragmenter til illustrasjoner har jeg valgt å legge vekten på materiale i andre samlinger enn Riksarkivets. Riksarkivets fragmenter er godt representert i plansjene i Karlsen (2013a). Musikkfragmenter i Nasjonalbiblioteket er presentert i plansjene i Edwards (2013). 4) I det følgende vil det benyttes forkortelser for fire standard kildeutgaver. DN = Diplomata- rium Norvegicum; LD = Eirik Vandvik, Latinske dokument til norsk historie fram til 1204; NgL = Norges gamle Love, 1. Række; RN = Regesta Norvegica. Se referanselisten for fulle opplysninger.