Christopher Prescott ”Den utopiske urtilstand” – og historien om de tidligste hierarkiske samfunn i Norge 1 Om arkeologiske slutninger Arkeologi er antropologi basert på materielle kilder og historie uten tekstkilder. Faget beskjeftiger seg med materielle kilder: gjenstander, boplasser, jordlag og monumenter. Man kan forledes til å tro at denne disiplinen, som bygger på så håndfaste materialer, vil preges av en stor grad av objektivitet og slutningssikkerhet – få humanistiske fag kan oppvise så håndfast kildemateriale. Men slik er det ikke; de materielle spor må analyseres og tolkes i et teoretisk lys for å si noe om livet lenge etter at informanten er borte og i tider før vi har skriftlige kilder. Slik sett er situasjonen for arkeologi neppe annerledes enn den er for andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner. Ernst Gellner har beskrevet det slik: ”… The manner in which one’s identity is involved in the choice of social ideas is both weird (if measured against the standards of the conventional models of theory of knowledge) and yet also familiar and human…. In such situations, no hypothesis is tested against a crucial experiment. There are no such: generally speaking, both sides have access to the same range of facts … (the manner in which the rival interpretation can and does cope with all facts is, … infuriating. The recognition that facts can be so brazenly distorted, that a blatant truth is so cynically flouted, when seen from a rival stance, raises the temperature of the dispute. But it feeds a sense of doubt as well as anger, facilitates the eventual switchback.). … an identity is chosen and selects its facts and interpretations. There is simply no outside, “objective” view.” (Gellner 1985:11). Spørsmålene som stilles, dataene vi velger å bruke og svarene vi gir er således knyttet til forskerens bakgrunn og samtidskontekst. Denne relativismen innebærer imidlertid ikke at vi ikke forholder oss til hendelser i fortiden, eller til de muligheter og begrensninger våre metoder gir. Arkeologen Bruce Trigger beskriver situasjonen slik: “Archaeologists can never be sure that a particular interpretation is correct, still less that it can never be improved. Yet today they are asking more questions than ever before, have more techniques to analyze their data than ever before, and are increasingly aware of their biases and try to compensate for them…. …multiple standpoints do not simply create multiple, 1 Jeg er takknemlig til Elise Naumann for hennes språkvask og kommentarer til teksten. Mine synspunkter er blitt til gjennom diskusjon med kollegaer og studenter gjennom mange år. Her vil jeg spesielt nevne Håkon Glørstad, Randi Håland, Kristian Kristiansen, Frode Kvalø, Lene Melheim, Helle Vandkilde og Eva Walderhaug Sætersdal. Tittelen ble til etter innspill fra Åsa Dahlin Hauken.