17 Tidsskrift for velferdsforskning, vol. 16, nr. 1, 2013, side 17– 30. © 2013 Fagbokforlaget Hvordan virker obligatorisk foreldremekling ved store konflikter? Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland How does mandatory parental mediati- on work with parents in high conflict? A study based on a representative sample of 154 mediating couples, 38 identified as “high con- flict couples”. Seven of ten in the HC group, and two of ten among the others, did not reach an agreement. Eighteen months later, five of ten HC couples had still not reached an agreement com- pared to one of ten among the others. Immedi- ately after mediation a majority in both groups were satisfied with the mediation, while later the parents in the HC-group were more critical. A majority of the same group left mediation after two sessions, while most of the other couples had one session. With seven sessions available free of charge, the fact that so many left without reach- ing an agreement in so short a time implies that the present mandatory mediation often fails to assist parents in conflict. Some explanations and suggestions for improvement are discussed. Wenke Gulbrandsen Forsker Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo E-post: wenke.gulbrandsen@psykologi.uio.no Odd Arne Tjersland Professor Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo E-post: o.a.tjersland@psykologi.uio.no I et representativt utvalg på 154 foreldrepar i mekling ble det skilt ut en gruppe på 38 høy- konflikt-par (HK) som møtte med stor uenig- het. Syv av ti HK-par fikk ikke avtaler, to av ti blant de øvrige. 18 måneder senere hadde fem av ti stadig ingen avtale, mot én av ti av de øvrige. Flertallet i begge grupper var fornøyd med mek- lingen umiddelbart. Senere uttrykte HK-parene seg langt mer kritisk. Flertallet av HK-foreldre- ne møtte til to samtaler; tilsvarende én samtale blant de øvrige. Når et hjelpetilbud på inntil syv timer ble avbrutt etter så kort tid, uten avtaler, synes tilbudet ikke å fungere godt nok for dem i fastlåste konflikter. Rammer og forbedringsmu- ligheter drøftes kort. Innledning Bakgrunnen for at Norge innførte en ny obliga- torisk meklingsordning for separerende foreldre i første halvdel av 1990-tallet var dels en sterk økning av skilsmisseandelen i befolkningen, dels betydelige endringer i kjønnsroller med fedre i økende grad involvert i omsorgsoppgaver og dag- ligliv med barn. Alt dette ga grobunn for flere og mer fastlåste konflikter ved samlivsbrudd. Flere forskningsprosjekter pekte ut foreldrekonflikter som den viktigste forklaringen til tilpasnings- vansker hos barn (Amato og Keith, 1991; Ama- to 2000; Emery 1999; Kelly 2000; McIntosh, Wells og Long 2007; Rød, Ekeland og Thuen 2008). Skilsmissemekling (mediation) kom i sø- kelyset som en aktuell intervensjonsmetode etter komparative studier på 1990-tallet. Utfall etter rettsbehandling og mekling ble sammenlignet og fortrinn ved mekling som hjelp til separeren- de foreldre ble tydelig dokumentert (for en over- sikt, se Gulbrandsen og Tjersland 2010).