Kamp og kontemplasjon [253] prismet refleksjon Kamp og kontemplasjon Politisk teologi og meditativ bønn blant brødrene i Taizé Av Marius Timmann Mjaaland I løpet av de siste 70 årene har Taizéfellesskapet utviklet en måte å praktisere tro på som appellerer til unge mennesker. Denne kjennetegnes av en ektefølt sannhetssøken og en enkel spritualitet som sø- ker å finne nye måter for og veier til konkret handling. Denne praktiske tilnærmingen har visse føl- ger, spesielt når det gjelder å motivere unge mennesker til praktisk og politisk handling. Religion ser med dette ut til å spilleen viktig rolle i forhold til å utruste unge mennesker til arbeid for fred og for- soning. De siste 25 års utvikling i Sør-Afrika er det mest fremstående eksemplet på dette. Marius Timmann Mjaaland. Dr. theol., f. 1971, Kirkefagsjef i Oslo bispedømme (Dnk) og tilsluttet Teologisk Fakultet, UiO. E-post: m.t.g.mjaaland@teologi.uio.no * Innledningsvis vil jeg plassere Taizé i en vi- dere idéhistorisk sammenheng i Europa et- ter krigen. Denne historiske epoken dreier seg om sekularisering og økt politisk enga- sjement, men også om dype politiske skil- lelinjer mellom øst og vest, om økumenisk tilnærming mellom kirkene og europeisk integrasjon. Jeg tror dette store bildet er viktig for også å belyse de teologiske im- pulsene som utgår fra Taizé, som søker til- bake til kildene for den kristne tro, til det som er felles for de ulike konfesjonene. Samtidig er det en politisk impuls i Taizés teologi som har klare paralleller til sørame- rikansk og afrikansk frigjøringsteologi. Først og sist er fellesskapet likevel båret av en uforbeholden tillit til Guds kjærlighet og forsoningens kraft til å forandre verden. i Sekularisering mellom politikk og religion Filosofen Charles Taylor avviser den gamle tesen om at religionene vil opphøre så snart samfunnet blir opplyst nok til å innse at de tar feil. Sekulariseringen fører riktig- nok ikke bare til et skille mellom stat og re- ligion, men også en stadig større fremmedgjøring overfor religiøse institu- sjoner som kirke og bedehus. Likevel er ikke folk blitt mindre religiøse de siste ti- årene, hevder Taylor, ikke engang i Vesten. Religiøsiteten har bare tatt nye former. Hvilke former er dette? Hvilke religiøse og politiske konsekvenser får disse endrin- gene? Taylor peker på Taizé som et av de fremste eksemplene på hvordan det kristne Europa har endret seg de siste 50 år (Taylor 2007: 517). Oslo fikk i september 2010 opp- leve sitt første internasjonale Taizé-treff. Taizé illustrerer den krysningen av politikk og religion som fortsatt preger vår del av verden. Hva er så Taizé? Det er en liten landsby i et av Frankrikes beste vindistrikt, Bourg- ogne. Ikke altfor langt unna Chablis, men et godt stykke fra makten i Paris og kirke- makten i Rom. Hit kom en ensom mann på sykkel i 1940, mens krigen herjet i Europa. brought to you by CORE View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk provided by NORA - Norwegian Open Research Archives