313 Bruken av ord og stavelser i samisk joik Stéphane Aubinet Forholdet mellom joik og språk kan utforskes på ulike måter. På den ene siden fungerer joik som et slags «musikalsk språk»: 1 Hver joik er normalt knyttet til en person, en dyreart eller et sted, som den søker å beskrive med toner. Når man hører en joik som tilhører en annen person, så kan man være i stand til å forestille seg personligheten, oppførselen eller bevegelsene til denne personen. Joik fremføres tradisjonelt i hverdagen, og alle kan joike. Den eneste regelen er at man ikke skal fremføre sin egen joik. Allerede i 1910 bemerket den samiske forfatteren Johan Turi at å joike andres melodier er en måte å huske dem på. 2 På samme måte beskrev den samiske poeten Ailo Gaup joik som et «et språk fra sjelen som fyller rommet med minner og liv». 3 En skri ſtlig kilde fra 1928, skrevet av den svenske presten Petrus Læstadius, indikerer til og med at joik kan oppstå som en del av samtaler og som et supplement til vanlig språk. 4 I dette tilfellet berikes samtalen med følelsesmessig innhold formidlet av joik. Etnomusikologen Richard Jones-Bamman observerte en lignende praksis mens han kjørte bil med en ung samisk mann og