Jan Roald & Ingrid Simonnæs SYNAPS 16(2005) - 21 - Blikk på og blikk for translatøreksamen i Norge Jan Roald & Ingrid Simonnæs NHH Summary Professional translators in Norway have existed since the final period of the Union between Norway and Denmark through an Order in Council in 1800. The first national translators’ exam (Translatøreksamen) was arranged in 1923, and then until 1975, at irregular intervals. Since 1979, the translators’ exam has been arranged annually at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH), which in 1986 was given the responsibility for both preparing and organising the exam. An examination supervisor was also appointed. From the year 2003 NHH has been given the authority to authorise candidates. Since the 1980s the translators’ exam has undergone important changes. From being a one-day exam to a two- day exam (1991), a one-way authorisation was implemented in 1999. Since the year 2001 candidates must have a 3-year higher education pursuant to an EEA directive. As of 2004 candidates are informed in advance about the domain for the technical text. Recently, a discussion forum has also been established as a service to candidates in addition to individual guidance. In 2005 the first language-independent course will be arranged covering topics related to social conditions in Norway. This course is aimed especially at candidates in languages other than English, French, German and Spanish. The national translators’ exam is demanding both when it comes to language skills and special domain competence. The Department of Professional and Intercultural Communication at NHH may offer the candidates an insight into necessary strategies for how to handle the various tasks, especially when it comes to LSP-related issues, for instance how to find and apply relevant sources and references. At the same time it is vital for the department to maintain and develop not only special knowledge, but also knowledge of how special languages and social issues develop in Norway and in other, relevant language societies. 1. Tilbakeblikk (19. århundre − 1970) I 1970 ble det lagt frem for Kirke - og undervisningsdepartementet en Innstilling om translatøreksamen. Utvalget besto av fire medlemmer, hvorav to var professorer ved NHH (hhv i engelsk og tysk). Mandatet for utvalget gikk ut på (1) å ”utrede behovet for orien- terende og opplæringsmessige tiltak for dem som skal forberede seg til translatøreksamen, og vurdere om eksamensordningen bør endres” og (2) ”beregne kostnadene som utvalgets forslag vil medføre”. I denne innstillingen finnes en del spor tilbake i tiden. Bl.a. nevnes det at “offisiell er- kjennelse” av translatøryrket i Norge skriver seg fra den siste del av dansketiden. I 1800 fikk Det danske kanselli ved Kongelig Resolution af 4. juli 1800 bemyndigelse til “at udfærdige Bevillinger for Translatører” (§ 6b). Ved regjeringsinstruksen av 15. januar 1881 ble en tilsvarende bemyndigelse gitt til Den norske regjeringen. Frem til neste kongelige resolusjon i 1897 var kravene til den som skulle utøve translatøryrket basert på en bevillingspraksis som krevet at vedkommende var myndig, hadde ført hederlig vandel og hadde legitimert sine språkkunnskaper ved vitnesbyrd fra kompetente personer. Først med resolusjonen fra 1897 ble bevillingsmyndigheten lagt til et departement, først Justisdepartementet, senere Handels-